NRK vil vekke sovende nynorskbrukere

NRK skal speile hele Norge språkmessig, og Stortinget har bestemt at minst 25 prosent av alt innhold som publiseres på NRK, skal være på nynorsk.

For å oppfylle kravet, setter NRK nå i verk en handlingsplan for nynorsk de neste to årene, der et av virkemidlene blir å få både ledere og redaksjonelle ansatte med nynorsk i bagasjen til å børste støv av språkkunnskapene sine.

For det finnes trolig flere såkalte sovende nynorskbrukere som Marion Hestholm i NRK, som med litt oppmuntring og støtte kunne ha brukt nynorsk i jobben.

– Når jeg tenker etter ble jeg aldri oppfordret til å bruke nynorsk av mine ledere da jeg startet i NRK. Så bare det kan nok hjelpe, sier hun.

Nynorsken som forsvant

Egentlig ble Marion Hestholm godt oppdratt med en far som ledet Askøy Mållag og med nynorsk som hovedmål på skolen.

Men så flyttet hun til Oslo for å studere musikkvitenskap. Omgitt av bokmålsbrukere både på Universitetet og senere på jobb i NRK Alltid Klassisk, rant nynorsken etter hvert ut i sanden for henne.

– Det ble på en måte så enkelt å bare skrive på bokmål. Og uten å gjøre det til et altfor stort poeng, er det jo en viss marginalisering av nynorskbrukere ute og går. Det er pinlig, og man går litt lei av at det hele tiden skal fleipes med. Dessuten opplevde jeg ofte at folk tok det som et politisk statement når jeg skrev på nynorsk, mens jeg bare vil bruke språket mitt.

I NRK Hordaland i Bergen er hun en av mange vestlendinger, og nynorsk er i aktiv bruk rundt henne. Det gjorde valget om å skrive på nynorsk lettere enn om hun hadde jobbet i Oslo, tror hun.

Tar tilbake språket

Inntil nylig var Hestholm mest radiomenneske, men nå har hun også begynt å levere nettartikler i NRK. Hennes første artikkel på nrk.no ble publisert nå i mai og handler om høykulturens status i Norge.

– Jeg var jo veldig spent da jeg bestemte meg for å skrive min første nettartikkel på nynorsk. Det var jo det man kaller litt tungt stoff i utgangspunktet, og så skulle jeg attpåtil skrive det på et språk mange ikke er vant til å lese. Jeg var nok litt usikker på hvor mange klikk artikkelen kom til å få, sier hun.

Hun ble derfor glad og litt overrasket over at artikkelen viste seg å være klikkverdig for mange av NRKs lesere.

Og det er spesielt på nettet at NRK må ta et krafttak. Der lå andelen av innhold på nynorsk kun på 18 prosent i 2015.

• Les Marion Hestholms artikkel her: Høg kultur – låg status

Viktig for samfunnsoppdraget

– Det er viktig at folk på Voss, Sunnmøre og Sogn og Fjordane, eller i Setesdal og Nord-Gudbrandsdalen får se sitt eget skriftspråk på trykk slik at de kan føle seg hjemme i NRK, sier fungerende språksjef Ingvild Bryn.

På nettet er det i dag for sjelden artikler på nynorsk og da blir det fort "eksotisk", påpeker hun.

– Det må vi i NRK gjøre noe med hvis vi skal oppfylle mandatet vårt som nasjonal kulturinstitusjon og allmenkringkaster også språklig, sier hun.

I tillegg til å kartlegge nynorskkompetansen over hele NRK, står holdningsendring og bevisstgjøring på agendaen i handlingsplanen.

– Tanken er å starte med enkle grep. Kan for eksempel en tittel på en TV-serie fra Ulsteinvik hete "Heimebane" i stedet for "Hjemmebane"? Hvis du egentlig kan nynorsk, kan du skrive e-posten eller omtalen på nynorsk framfor bokmål?

Språksjefen, som selv er nynorskbruker, understreker hvor viktig det er at ledere viser positive holdninger til nynorsk og selv tar i bruk nynorsk dersom de sitter inne med den kompetansen.

– Dessuten må vi løfte opp og fram flere nynorskprofiler, og det er Marion et godt eksempel på, avslutter hun.